Politi

Hvordan blir du politi?

-       

For å bli politi må du ha en viss utdanning. Det krever en bachelor grad og at du er over 20 år. Det er fire politihøgskoler, Oslo, Kongsvinger, Bodø og Bergen. Man kan også ta skole i militæret. Det er flere grader innenfor yrket politi, etter man har gått politihøgskolen starter alle som 3.betjent så går de gradvis oppover vis de tar mere utdanning innenfor yrket.

Politi går ut på etterforskning, kontroller og forebygge arbeid. Man skal også, etter behov bistå i ulykker og hjelpe til i farlige situasjoner.

En vanlig politibetjent har gjennomsnittlig ca. 330 000 i lønn hvert år. Det er mye tillegg når du jobber som politi for eksempel nattskift så man tjener litt mer enn den gjennomsnittlige lønna.

Arbeidsmarkedet endrer seg hele tiden og varierer fra sted til sted

Noen konsekvenser for å bli politi er at det er både fysisk og psykisk krevende. Man må også ha gode karakterer i noen fag på videregående.

Grunnen for at jeg vil bli politi er at det er spennende og varierte arbeidsoppgaver. Det å hjelpe utsatte grupper er også en grunn for at jeg vil bli politi.   

 Kilder

Utdanning.no 

Spilldesigner

På interessetesten vi tok endte jeg opp med å få tildelt en rekke matematiske yrker, men jeg er ikke fantastisk i matematikk, så jeg velger å skrive om yrket spilldesigner. En spilldesigner spesialiserer seg på å skape interaktive opplevelser. Det innebærer at spillet skal være balansert, forståelig og engasjerende for målgruppen. En spilldesigner må også kunne forstå og analysere andres spillopplevelse.

For å bli spilldesigner kan man ta en bachelor innen spilldesign, som man kan ta i blant annet USA, Australia eller England. De fleste som har tatt denne utdanning arbeider som systemutviklere og programmerere. Lønnen til spilldesignere varierer veldig fra arbeidsplass til arbeidsplass, og om hvor populært spillet eller spillene de har laget er.

Jeg har veldig lyst til å studere i utlandet, så å ta utdanningen i England eller USA virker veldig greit. En spilldesigner må også ha en stor interesse i spill, og må være kreativ. Jeg spiller veldig mye (kanskje litt for mye…) så interessen er der. Det er kanskje større etterspørsel for spilldesignere i andre land, for eksempel USA, som lager flere spill.

Opptakskravene til forskjellige skoler som underviser i spilldesign varierer. NITH krever generell studiespesialisering, mens Noroff krever fullført videregående eller tilsvarende. Hvis man skal ta utdanning innen spillprogrammering derimot trenger jeg å ta R1 matte. Det er ganske synd fordi, som sagt, jeg er ikke fantastisk i matte. 

Kilder: http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/spilldesigner

Aksjemegler

Om jobben

Som aksjemeglere er du ansatt i meglerhus (verdipapirforetak) og handler aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer på vegne av meglerhuset eller foretakets kunder.

Aksjemeglere kan ha ulike typer oppgaver i et meglerhus. Noen jobber aktivt med kjøp og salg av aksjer, mens andre analyserer markeder for å finne ut hvor det lønner seg å investere. Du kan analysere blant annet selskaper, bransjer og nasjoner. Aksjemeglere gir råd og tips basert på analyser gjennomført av både en selv og andre, som for eksempel finansanalytikere.

Utdanning

Aksjemeglere har i hovedsak utdanning innenfor økonomi og/eller finans/makroøkonomi. Store meglerhus tar inn økonomer og gir intern opplæring. De mest relevante studiene kan være siviløkonomstudiet eller finansstudiet.

Hvor jobber aksjemeglere?

Aksjemegleren arbeider i meglerhus og i banker.

Personlige egenskaper

Som aksjemegler teller ofte dine personlige egenskaper mer enn økonomiutdanning. Du bør ha gode kommunikasjonsevner, være selvstendig og du må være genuint interessert i aksjer og aksjemarkedet. Integritet er også veldig viktig - kundene må stole på deg. Aksjemegleryrket krever også tilpasningsevne, og at du må jobbe godt under tidspress.

Lønn

Lønnsnivået for aksjemeglere varierer mye. Lønnen avhenger blant annet av ansvar, erfaring og resultater.

Kilder: http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/aksjemegler

Politi

Politibetjenten er organisert i operasjonssentraler og skal, etter behov, hjelpe ved ulykker, nødsituasjoner eller andre farlige situasjoner.

Arbeidsoppgavene du møter som politi er mange og varierte, og kan omfatte for eksempel voldsforbrytelser, seksualforbrytelser, økonomisk kriminalitet, narkotikarelaterte forbrytelser.

Muligheter innen yrket:

Du har også mulighet til å spesialisere deg innenfor forskjellige felt, som for eksempel økonomisk kriminalitet eller sedelighetsforbrytelser. Politiet har egne ekspertenheter med nasjonalt ansvar på enkelte fagområder. Som politibetjent kan Økokrim er politiets enhet for etterforskning av økonomisk kriminalitet, Kripos er enheten for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet, Utrykningspolitiet jobber med trafikk og Utlendingsenheten jobber med asylsøkere som kommer til Norge og uttransportering av folk som ikke skal være her.

Politiet håndterer sikkerheten rundt de mest profilerte politikerne våre og kongefamilien. Politiet har også sin egen anti-terror styrke, som skal håndtere terror på norsk jord. Norsk politi har også oppgaver i utlandet, og brukes til å utdanne/trene opp politistyrker i andre land. 

Som politibetjent samarbeider du tett med andre yrkesgrupper, deriblant politijurister, advokater.  

Gjennomsnittslønna for en vanlig politibetjent ligger på 500 000Kr i året. Hvis man har en høyere stilling innen politibetjent kan man tjene opp til 610 000 kroner.

Noen utfordringer innen yrket er at du kan få en del ubekvem arbeidstid.

Politiutdanningen i Norge er en treårig yrkesutdanning som gir en bachelorgrad. Videreutdanningskursene ved Politihøgskolen varierer fra år til år. Disse er temaene for videreutdanningstilbudene operative disipliner, etterforskning, ledelse og organisasjonsutvikling og pedagogikk.

Kilder: Utdanning.no og wikipedia. 

Materialteknolog

Hei kjære bloggleser!

Jeg skal i dette innlegget skrive om yrket materialteknologi fordi ifølge testen jeg tok på nettsiden velgriktig.no så er dette det riktige yrket for meg.

Hva er materialteknologi?

Materialteknologi er læren om materialer og hvordan man på best mulig måte kan benytte denne kunnskapen. Dette innebærer å forstå hvordan strukturen til ulike materialer er avgjørende for dets egenskaper og bruksområder. Materialteknologi er et tverrfaglig yrke og et viktig satsningsområde for norsk industri.

I dag står materialteknologer overfor spennende utfordringer som miljøvennlig metallframstilling og resirkulering, avansert materialbruk innenfor olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen og i nordområdene, samt utvikling av nye materialer basert på nanoteknologi for miljøvennlig og effektiv utnyttelse av våre nasjonale energiressurser.

Studiet:

Materialutdanningen ved HiST er den eneste i landet på bachelornivå. NTNU har en av verdens beste profesjons- og forskerutdanninger innenfor dette fagområdet. Du kan ta både master og doktorgrad (ph.d.) på NTNU.

Opptakskrav:

For å komme inn i studiet trenger du generell studiekompetanse og Matematikk R1+ R2 + Fysikk 1 eller Forkurs for ingeniørutdanningene. For master ved NTNU må du ha karakteren 4 eller bedre i R2.

I 2013 var poenggrensen for masterstudiet ved NTNU for ordinære søkere 53,7 og førstegangsvitnemål søkere 51,9.

Jobbtilbud:

En ferdig utdannet materialteknolog har mange jobbmuligheter, og det er stor spredning både geografisk, faglig og i typen stillinger de går inn i. Etterspørselen etter sivilingeniører med spesialisering innenfor materialteknologi er stor, både i Norge og i utlandet.

Mange materialteknologer er i dag ansatt i store multinasjonale industriselskaper. Du kan også etter mastergraden fortsette med doktorgrad og få en karriere innenfor forskning, enten i industrien eller i et institutt/universitetsmiljø.

Alternativt kan tverrfagligheten som ligger innebygget i dette masterprogrammet utnyttes til videre spesialisering innenfor salg og markedsføring, ledelse eller administrasjon.

Lønn:

Lønnen varierer etter hvilken stilling du har og hvilken bransje du jobber i. Den gjennomsnittlige årslønnen for de som jobber i staten er ca 580 000 kroner. Gjennomsnittslønn for de som jobber i privat sektor er 751 824 kroner.

Kilder:

http://utdanning.no/sok#fq={!tag=ss_menu_1}ss_menu_1%3Aa_utdanningsmeny&q=materialteknolog

http://www.ntnu.no/studier/mtmt

http://www.ntnu.no/studier/mimt

https://sok.samordnaopptak.no/studier?ord=&laerestedkode=NTNU&utdomrkode=&stikkordnr=65

Kunstner

Hei folkens!

Om jobben

Jeg har valgt yrket kunstner, noe som jeg aldri har tenkt på å bli. Men ettersom jeg har lest litt om dette yrket, ble jeg mer interessert. Så nå skal jeg lære dere, hva jeg har lært.

Som kunstner produserer eller utøver du kunst av estetisk verdi. Det finnes mange ulike kunstformer.

Betegnelsen kunstner brukes oftest om malere, grafikere, tegnere, skulptører, fotografer eller filmkunstnere. Men også forfattere, dansere, skuespillere og musikere er kunstnere fordi de framfører eller tolker et kunstverk. Innen dette ville jeg helst ha blitt maler, fotograf eller skulptør.

Egenskaper

Det viktigste for en kunstner er å ha kunstneriske evner og veldig god estetisk form- og fargesans. Tålmodighet er også en viktig egenskap, noe som ikke er et problem.

Hvor jobber kunstnere?

De aller fleste kunstnere arbeider som selvstendig næringsdrivende i egne atelier eller i felleskap med andre kunstnere. Verkene selges via gallerier eller direkte fra kunstneren selv. Noen kunstnere er ansatt i skoleverket som lærere i forming og kunstfag. En kunstner kan også få i oppdrag å utføre et bestillingsverk fra bedrifter eller det offentlige.

Utdanning

Arbeid som kunstner krever ingen spesifikk utdanning. Det kan imidlertid være en fordel med utdanning innen kunst, og tilbud om dette finnes på alle utdanningsnivåer. Du velger hvilken kunstform du vil fordype deg i.

Opptakskrav
For å komme inn på universitet og høgskole kreves det generell studiekompetanse, eventuelt relevant erfaring og praksis. Det viktigste er likevel de kunstneriske evnene. Mange skoler praktiserer derfor opptaksprøver.

Lønn

Lønn vil avhenge av hvor mye kunstneren produserer og selger. Inntekten kan derfor variere mye. Det kan være vanskelig å slå gjennom som kunstner, derfor har mange kunstnere en jobb i tillegg.

Kilder:

http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/kunstner

http://no.wikipedia.org/wiki/Kunstner

Dataingeniør

Dataingeniøryrket

Heia bloggen, jeg har valgt å skrive litt om yrket dataingeniør. En dataingeniør er en som jobber med å lage eller vedlikeholde store eller små nettverk, de kan også programmere og finne nye tekniske løsninger på datarelaterte problemer, eller jobbe for rikets sikkerhet.

Utdanning

For å bli dataingeniør må man ta minst en bachelor som er tre år etter videregående og i tillegg må man ha R-matte, fysikk og kjemi på videregående. Man må også ha en interesse for data og realfag og særlig matte siden samtlige av fagene på ingeniørstudiene inneholder noen form for matte.

Sysselsetting

Det er ganske lav arbeidsledighet innenfor dette yrket, men det er relativt lite arbeidsplasser som lyses ut for yrket. Og de som ikke får seg jobb innen yrket kan også jobbe som det meste innen ikt og datateknikk.

Muligheter og Utfordringer

Mulighetene innen dette yrket er at du kan jobbe for å få en bedrift til å jobbe mer effektivt, du kan jobbe mot internettkriminalitet og du kan forenkle folks hverdag med programmeringen din. Utfordringer kan være å sitte på et kontor dag inn og dag ut og skrive på en datamaskin.

Lønn

I 2010 var gjennomsnittslønnen for dataingeniører med bachelorutdannelse i Norge om lag 571 000 i året. Men lønnen varierer veldig for hvilken bransje man jobber i, hvor lenge man har jobbet der og hva man jobber med.

Kilder: http://www.studenttorget.no/index.php?show=5192&expand=4631,5192&yrkesid=197

https://tjenester.nav.no/stillinger/stillinger?q=dataingeni%C3%B8r

Politi

I samfunnsfag i dag tok vi forskjellige ″jobbtester″ for å finne ut hvilke jobber vi passer til. Det hjalp ikke meg så veldig mye å ta disse testene, fordi jeg er ganske sikker på at jeg skal bli politi. På testene fikk jeg tannlege og feltarbeider. Ingen av disse yrkene frister så veldig og bli. Så i dette blogginnlegget skal jeg skrive lit om politi.

Politi er offentlige myndigheter som skal håndheve og opprettholde lov og orden og bekjempe kriminalitet. Betegnelsen ble tatt i bruk i Frankrike på 1700-tallet, og er avledet fra det greske ordet politeia, som betyr «borgerskap». Politiet har som regel monopol på bruk av makt (vold) mot statens innbyggere, dog i rettsstater underlagt lovgivning og juridisk kontroll

Politiets hovedoppgave er å sikre trygghet, lov og orden, deretter er det prioritert å forhindre og forebygge straffbare handlinger og etterforske lovbrudd (forseelser og forbrytelser). Den mest sentrale oppgaven er å beskytte liv og eiendom, og å opprettholde eller gjenopprette offentlig ro og orden. Politiet pågriper personer som mistenkes for lovbrudd, og holder disse i varetekt til mistanken er vurdert av domstolene

Vanlige arbeidsoppgaver for politibetjenten:

·         Ivareta loven ved pågripelser og nøye etterforskningsarbeid og bevisinnsamling

·         Fartskontroller og andre typer kontroller av biltrafikk (som alkoholtester)

·         Patruljering i bygater og boligstrøk

·         Utrykning når det skjer ulykker

Litt om jobben: Politiutdanningen i Norge er en treårig yrkesutdanning som gir en bachelorgrad. Du går første og siste året på skole, og andre året har du praksis i et politi- eller lensmannsdistrikt.

Man kan ikke ta utdanning i Kongsvinger, Stavern, Bodø og Oslo

Jeg er ikke sikker på hvor jeg vill bo enda, og politiyrket er ganske ″fleksibelt″ etter hvor man vil bo. Fordi det er politiansatte i hele Norge.

Etter det jeg oppfatter er det veldig mye bra med yrket og det er mindre kontortid en mange andre yrker, men igjen så er det noen ugunstige arbeidstider.

Gjennomsnittslønna til en politibetjent ligger på rund 500 000 til 600 000.

·         http://no.wikipedia.org/wiki/Politi

http://utdanning.no/sok#fq={!tag=ss_menu_1}ss_menu_1%3Aa_utdanningsmeny&fq={!tag=ss_menu_1%2Css_menu_2}ss_menu_2%3Auh&fq=sm_Level_hierarchy%3A%222%3EUniversitet%20og%20h%C3%B8gskole%3EBachelor%20og%20h%C3%B8gskolekandidat%22&q=politi

Interiørkonsulent

Hei alle sammen!

I det siste har jeg tenkt litt på min fremtidige jobb, og siden jeg har en ganske så stor interesse for interiør har jeg funnet ut at interiørkonsulent kanskje kan være jobben for meg.

Interiørkonsulenter innreder forskjellige typer lokaler og, alt fra private hjem til hotellrom og bedriftslokaler. Vanlige arbeidsoppgaver de har er å finne løsninger som passer godt i praksis, velge ut møbler farger og annet interiør, velge lyssetning og beregne kostnader og budsjett. Kundenes ønsker og behov er startet på prosessen. Deretter jobber man så å si hele døgnet med planlegginger, farger, materialer og produkter. Så setter du dette sammen og presenterer det for kunden. Til slutt drar man fysisk ut og finner farger og materialer.

For å bli en interiørkonsulent kan du gå to år på Norges Kreative Fagskole. Det krever generell studiekompetanse. Norges Kreative Fagskole ligger i Trondheim, Oslo og Bergen. Man kan også ta Skolens forkurs som er på fem dager. Eller så kan man gå design og håndverk i vg1, interiør og utstillingsdesign i vg2 og interiør vg3.

Interiørkonsulenter kan jobbe som selvstendig næringsdrivende, noe som de fleste gjør og i mindre konsulentbedrifter. De kan også jobbe i møbelbutikker, lampebutikker og liknende. Så jeg kan få jobb i en møbelbutikk, noe som de har mange plasser i Norge, eller jeg kan starte min egen bedrift.

Det er flere utfordringer i det å være en interiørkonsulent. Det er populært å utdanne seg som interiørkonsulent, så mange sliter med å få jobb. Det er også hard konkurranse i denne bransjen, så det er viktig å ha stå på vilje. Det kan være en utforing å være i det kreative hjørnet akkurat fra åtte til fire, kanskje kreativiteten kommer senere på kvelden.

De som jobber som interiørkonsulent tjener rundt 424 000 kr i året, varierer litt fra bedrift til bedrift, men 350 000 kr er en god begynnerlønn.     

  

     

                                                                                                                        

Kilder:

http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/interiorkonsulent

http://utdanning.no/tema/yrkesintervju/interiorkonsulent

Lege

Hei bloggen, jeg har lenge tenkt på legeyrket, og om det hadde passet meg. Derfor var det en perfekt anledning til å dykke lengre inn og finne ut informasjon om dette yrket da vi fikk det som samfunnsfagoppgave! J

Om yrket

Yrket går ut på å diagnosere pasienter, som betyr å finne ut hva som feiler pasienten. Jobben går også ut på å behandle pasientene. Det er du som har ansvaret for å behandle pasienten, og gi rette medisiner, så den blir frisk. Derfor er det viktig at du har gode medisinske kunnskaper, og god kontakt med mennesker.

Utdanning

Hvis man skal bli lege må man først gå studiespesialiserende med realfag og T-matte, da får man spesiell studiekompetanse. Så er det 6 år på universitet, da kan jeg gå NTNU i Trondheim siden det er det nærmeste universitetet som tilbyr legeutdanningen. Også for å bli en autorisert lege, må jeg bli jeg turnuslege i 1 og et halvt år. Da kan jeg skrive ut medisiner og resepter.

Arbeidsplasser

En lege kan jobbe på sykehus, klinikker, legekontorer, i private praksiser, humanitære organisasjoner, Forsvaret og innen medisinsk forskning, der de forsker på nye medisiner. Derfor er det mange muligheter for å få en allsidig jobb, selv med bare en utdanning.

Lønn

Leger ansatt i kommunal og fylkeskommunal virksomhet tjener gjennomsnittlig i 675 600 kroner året, mens årslønn for en lege i privat helse- og sosialtjeneste er 861 600 kroner. Så det er ganske stor forskjell på arbeid i offentlig og privat sektor.

Utfordringer

Utfordringer i legeyrket kan være at det er lange arbeidsdager, og i offentlig system er det lang ventetid for kunder å komme inn til legen og det kan skape en stressende hverdag. Legene må noen ganger kutte pausene i arbeidsdagen sin, og stress kan skape helseproblemer for legen. 

·         Kilder: utdanning.no og wikipedia.com

Bibliotekar

Er bibliotekar et yrke for deg?

Ifølge en jobbtest på aftenposten passer jeg til å være bibliotekar, oversetter eller hjelpepleier. Jeg velger da å se litt nærmere på yrket bibliotekar, siden det sto først på listen til meg. Bibliotekarer hjelper kunder, søker i nettbaserte kilder, har ansvar for å være oppdatert på utgivelser av bøker og liknende, kjøper inn bøker, organiserer og rydder bokhyller og formidler informasjon.

Ifølge utdanning.no kan utdanning til bibliotekar fås på universiteter og høyskoler, og man må ha generell studiekompetanse eller realkompetanse for å komme inn. Årsstudium tar et år, bachelorgrad tar 3 år og mastergrad tar 5 år. For å kunne jobbe som bibliotekar må man normalt ha minimum bachelorgrad.

Dette er et bilde av Inderøy bibliotek, som jeg har tatt ved en tidligere anledning.

Ifølge NAV er det akkurat nå 18 ledige stillinger som bibliotekar. 18 stillinger virker ganske lite, selv om dette sikkert kan endre seg. Særlig virker det lite når vi sammenlikner med sykepleier, for eksempel, som har 1937 ledige stillinger. Jeg fant ingen ledige stillinger i nærheten av her jeg bor nå, så det er ikke garantert at man finner en ledig stilling der man helst ønsker det. Men akkurat hvor det finnes ledige stillinger kan vel da også variere med tiden. Lønnen varierer, men ut fra det jeg fant på utdanning.no er ca. 500000 kr i året.

Det som jeg tror er bra med yrket er at jeg synes jobben høres trivelig ut, og særlig hvis man ønsker å bli bibliotekar så får man jo jobbe med det man liker. Jobben virker jo også variert, og det kan jo være godt med litt variasjon i yrket, sånn at man ikke blir lei av å gjøre det samme hele tiden.

Noen utfordringer er at man bør kunne mye om bøker og forskjellige sjangre, og man må kunne å anbefale bøker etter den typen bøker kunden spør etter. Dette kan være vanskelig å få til dersom man ikke er interessert i så mange forskjellige typer bøker, hvis man for eksempel har en favorittsjanger som man leser hele tiden. Man bør også være utadvendt nok til å kunne gi god assistanse til kunder.

Så alt i alt tror jeg bibliotekar er et veldig bra yrke for de som er interessert, men ikke så lurt å velge for de som ikke liker bøker. Dessuten kan det jo være vanskelig å finne ledige stillinger, men hvis man har lyst så kan det være verdt å satse på det. For meg tror jeg det kan være en utfordring å få til å blant annet anbefale bøker til kunder og sånn, fordi det er flere typer bøker som jeg ikke leser så mye. Men ellers så virker yrket som en trivelig jobb. Kanskje det kan være noe for deg?

·         http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/bibliotekar

·         https://tjenester.nav.no/stillinger/forside

Biolog

I følge Aftenpostens yrkes-test så forteller mine egenskaper at jeg kanskje kan passe som en biolog. Biologi er læren om naturen og organismer, og bygger videre på deler av naturfag som vi har lært om tidligere både på barne-, ungdoms- og videregående skole. Biologer forsker på dyre- og planteliv både på laboratorier og ute i felt. Jeg har alltid likt naturfag, og jeg velger å ta biologi som privatist i to år på videregående så det blir interessant å lære om hvordan det er å være biolog. Jeg vet ellers ganske lite om hva et biologyrke innebærer, så det valgte jeg å finne ut litt mer om. 

 

Skal du bli en biolog så bør du ha litt interesse for livet på jorda, økosystem, mennesket og om klimaendringer. En biolog må ha kunnskap om tre viktige momenter.
ᵜOrganismenes bygning, funksjon og slektskap.
ᵜUtviklingen av nye livsformer.
ᵜSamspillet mellom organismene og miljøet, i hovedsak økologi.

Utdanningsløpet for å bli en biolog varierer for hvilken retning innenfor biologi man vil gå. Enkeltemner tar kun et semester, årsstudium tar ett år, bachelorgrad tar tre år, mastergrad tar fem år, og doktorgrad tar som regel tre år etter master. For å komme inn til biologistudiene så kreves det generell studiekompetanse og en realfagskombinasjon. Man må ikke ha gått biologi tidligere, men man må ha gått en eller annen form for realfag (kjemi, R-matte, fysikk eller biologi). De fleste spesialiserer seg innenfor ett bestemt område for eksempel økologi, botanikk eller genetikk, men man kan også gå en kombinasjon og lære litt om flere temaer.

De fleste utdannede biologene jobber som lektorer eller adjunkter i videregående opplæring, ifølge SSB var det 205 utdannede biologer som jobbet ved videregående skoler, som for eksempel realfagslærere. 137 biologer jobber i grunnskolen og 67 er avdelingsingeniører. Det er utrolig nok bare 87 biologer som jobber som forskere, botanikere og som biologer som forsker på organismer og genetikk osv.  I mitt tilfelle så er det i hvert fall både grunnskoler og videregående skoler man kan få arbeid gjennom.

Lønnen varierer ut i fra utdanningsnivå og arbeidsplass. Som forsker på en statlig institusjon ligger gjennomsnittslønna på 450.000-620.000. Har du tatt professorutdannelse så er lønna opp til 810.000 i gjennomsnitt. Er du realfagslærer så tjener man ca. 250 kroner i timen.

Jeg har lenge tenkt på å bli lærer, så det er jo en mulighet for meg å bli biologilærer. Det er mange veier å gå innenfor biologi, men jeg tror ikke at jeg passer innenfor forskeryrke.


Kilder:
http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/biolog
http://www.ssb.no/

Ingeniør

Yrket mitt, ingeniør, er vel et velkjent yrke, jeg vil tro at det ikke krever noen introduksjon.

Men for den som står helt uten noen som helst peiling på hva en ingeniør er:

En ingeniør retning driver kort sagt å løser problemer, for eksempel; hvordan skal vi få den motoren inn i den bilen? Hvordan kan vi kutte vekten på dette flyet uten å miste dets prestasjon? En annen retning kan være arbeidsledere, som har ansvar for å følge opp prosjekter, finne feil eller ting som kan forbedres. En siste retning er som rådgiver eller konsulent. Altså at man bruker sin kunnskap for å gi råd tilbyggprosjekter etc.

Utdanning:

Men for å kunne kalle seg ingeniør må man gjennom en ganske lang utdanning. Det tilbys ingeniørutdanning ved på mange studiesteder, utdanningen tar 3 år for bachelor, 2 år til for mastergrad og 2 år til for doktorgrad. Altså 3 år for bachelorgrad, 5 år for mastergrad og 7 år for doktorgrad. For å komme inn kreves generell studiekompetanse pluss spesialisering i matte og fysikk (matte R2 og fysikk 1). Man kan også ta et 1-årig forkurs eller tresemesterordning ved enkelte studiesteder. I tillegg er det y-veien med tilrettelagt studieløp.

Sysselsetning:

Av de som er utdannede ingeniører er det bare 4,7% som ikke er i jobb. [1]

Det er mangel på ingeniører, mange som studerer har fått tilbud om arbeidsplass allerede før de er ferdige med utdanningen. Det er behov for ingeniører over hele landet.

([1] ifølge http://www.studenttorget.no/index.php?show=4518&expand=4631,4518&artikkelid=11143 )

Lønn:

Lønnen du får som ingeniør er variert, alt etter hvilken retning du velger og om du velger bachelorgrad eller mastergrad. Lønnen ligger vanligvis mellom 500 000 til 820 000 kroner i året for bachelorgrad utdannede ingeniører. [2] Hvis man jobber i privat sektor har man oftest høyere lønn enn den man får i offentlig sektor.

([2] http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/petroleumsingenior og http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/byggingenior )

Bioingeniør

Jeg skal nå ta for meg yrket bioingeniør, og skrive litt om hva jobben innebærer, litt om mulighetene og om hvordan utdanning du må ta for å bli en bioingeniør.  

Om jobben
Bioingeniøren tar prøver av pasienter, og analyserer biologisk materiale ved hjelp av teknologisk utstyr. Du jobber tett sammen med leger og forskere. Bioingeniører må derfor like å arbeide med og for andre mennesker.

Utdanning
Bioingeniørutdanningen er en treårig bachelorgrad. For å komme inn på studiet kreves det spesiell studiekompetanse med realfag. Det er også mulig å ta masterstudier på fem år for bioingeniører. Bioingeniørstudiet gir deg et yrke på tre år og er den eneste utdanningen som automatisk gjør deg kvalifisert til å jobbe på alle typer medisinske laboratorier. Mange ulike universitet i Norge tilbyr denne utdanningen, blant annet i Tromsø, Oslo, Ålesund, Bergen, Trondheim og Agder.

Lønn
Månedslønnen for bioingeniører er ca. 35 900 kroner, noe som tilsier en årslønn på 430 800 kroner. I og med at utdanningen tar kun tre år eller fem, om du ønsker mastergrad, er dette et relativt kort utdanningsløp, som gir deg er bra lønn etter endt utdanning. Om du har jobbet som bioingeniør i tre år i Nord-Trøndelag, vil du tjene i gjennomsnitt 433 864 kroner. Etter 20 år, har gjennomsnittslønnen økt til 548 376 kroner. 

Muligheter og utfordringer
I Norge var det i 2013, 2 650 personer som var ansatt som bioingeniør, og det er i dag 95 ledige stillinger som dette. I Nord-Trøndelag er det bare en ledig stilling ledig, mens i Troms og Nordland er det til sammen 57.

En vanlig arbeidsdag
En vanlig arbeidsdag for en bioingeniør kan være at han/hun jobber på et legesenter eller sykehus sammen med leger og sykepleiere. Der jobber de for det meste på laboratoriet. Oppgavene til en bioingeniør er å ta målinger av blodprøver på laboratoriet og bestille og fylle på nytt utstyr.

Utdanning og jobbing i utlandet
Tilbudet om utdanning i utlandet er stort for bioingeniører, og du kan blant annet studere i USA, Australia, Storbritannia, Kina, Frankrike, Danmark eller Sverige. Noen bioingeniører reiser noen ganger gjennom jobben på kurs til Afrika, for å få oppleve et sykehus på landsbygda i for eksempel Tanzania. De får da et innblikk i norsk bistandsarbeid.



Kilder
http://www.nito.no
http://www.nito.no/Lonn/Hva-tjener-en-ingenior/Lonnskalkulator/
http://www.ansa.no/Fag_og_Land/Fag/Teknologiske_fagingenior/
http://www.studievalg.no/studier/bachelor/bioingeniorutdanning
http://www.hib.no/studier/studie.asp?studieID=BIO

Politi

Heiaaa blogeeen ;* På en interessetest jeg tok på skolen, fant jeg ut at jeg var litt interessert i å bli politi da jeg ikke var interessert i noe som helst annet. Politi er offentlige myndigheter som skal opprettholde lov og orden og bekjempe kriminalitet. Ordet politi kommer fra det greske ordet politeia og betyr «borgerskap».

Oppgaver:
Politiets hovedoppgave er å sikre trygghet, lov og orden, deretter er det prioritert å forebygge og forhindre straffbare handlinger og etterforske lovbrudd. De skal skape offentlig ro og orden, og beskytte liv og eiendom. Politiet pågriper personer som mistenkes for lovbrudd, og holder disse i varetekt til mistanken er vurdert av domstolene. I Norge er den anklagende myndighet – påtalemyndigheten – administrativt integrert i politietaten. I praksis er det politijurister som leder etterforskninger, i kraft av rollen som påtalemyndighet. Politijuristene kan også være anklagere for domstolen, og i enkelte saker kan de avgjøre om straffeforfølgning skal fortsette eller innstilles.

Utdanning:
Politibetjenten er utdannet ved politihøgskole som er et treårig studie som gir bachelor. De tre årene består av to år med teori (1.- og 3. klasse), og ett år i praksis i et politi – eller lensmannsdistrikt (2. klasse). Politihøgskolen har et omfattende etterutdanningstilbud, deriblant muligheten for å ta mastergrad.

Politijuristen er utdannet jurist, det vil si at de har en mastergrad i rettsvitenskap (juss). Enkelte utdanningsinstitusjoner tilbyr fordypningsemner i politi- og påtalerett. Du utdanner deg med andre ord ikke til politibetjent. Når du er ferdigutdannet og skal ansettes i politiet vil du gjennomgå et kurs for politijurister på politihøgskolen. Det kreves generell studiekompetanse for opptak på rettsvitenskap. 

Kilder: Utdanning.no 

Bioingeniør

Jeg har sett nærmere på yrket bioingeniør, og etter litt research synes jeg det ser veldig spennende og interessant ut. Bioingeniørenes hovedoppgave er å ta prøver av pasienter, og analysere biologisk materiale ved hjelp av avansert teknologisk utstyr. Resultatene av analysene er viktige for å diagnostisere sykdom og gi pasienten riktig behandling. I tillegg er en stor del av jobben å evaluere metoder sammen med annet helsepersonell, som for eksempel leger og forskere.

En bioingeniør jobber hovedsakelig på medisinske laboratorium på sykehus, men man kan også jobbe med undervisning, forskning, eller innen industrien med for eksempel produksjon av medisiner eller mat. Som bioingeniør er man både ingeniør og helsearbeider, siden man jobber for å oppnå prøvesvar for pasientene. 

Utdanningen gir også grunnlag for videre masterstudier, som master i biomedisin.

Bioingeniør er en treårig bachelorgrad, og for å komme inn på studiet kreves det spesiell studiekompetanse. De spesielle opptakskravene er matematikk R1 / (S1+S2) + enten fysikk 1, kjemi 1 eller biologi 1. I det første studieåret lærer man grunnleggende fag, som kjemi, biokjemi og fysiologi. Praktisk laboratoriearbeid er også en stor del av første studieår. Man lærer har også en del som også helsearbeidere må gjennom, som etikk og kommunikasjon. I andre og tredje år lærer man å analysere prøver fra pasienter og om betydningen av analysesvarene.

I følge Statistisk sentralbyrå tjente en bioingeniør i gjennomsnitt 423 600 kr i 2012, og det var 4854 sysselsatte bioingeniører i landet. De fleste av disse jobber på laboratorium på sykehus. Det å jobbe på et laboratorium krever at man er organisert og systematisk, noe som kan ofte kan være utfordrende. Men akkurat det kan man også lære mye av, som man kan ta med seg videre.

Kilder:

http://uit.no/for-studiesokere/programside?p_document_id=277240

http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/bioingenior

https://www.ssb.no/117529/sysselsatte-personer-med-helse-og-sosialfaglig-utdanning-som-arbeider-i-helse-og-sosialtjenester-etter-fagutdanning-og-alder.per-4.kvartal